Rebecca spiser middag på dagsenteret i Romania

Mitt møte med lille Rebecca

Jeg vil aldri glemme mitt møte med lille Rebecca på landsbygda i Romania. Det viste seg at hun hadde mer å lære meg enn jeg kunne lære henne.

Vi var nylig på besøk i Sofia for å følge opp arbeidet der. På veien var vi innom dagsenteret «Open doors» på landsbygda i Romania for å hente inspirasjon og se hvordan de arbeider.

Her møtte jeg Rebecca, et lite sjarmtroll på snart 4 år. Sammen med ca. 90 andre barn, kommer hun daglig til dette dagsenteret. Her får hun frokost og middag, klær når det trengs og en dusj to dager i uka. Hun får treffe venner og får oppleve trygghet og kjærlighet fra teamet som hjelper til. De større barna får leksehjelp.

Barn spiser middag på dagsenteret.
Her er noen av barna under middagen på dagsenteret.

Det var noe med stemningen på dette senteret. Barna ble behandlet som små prinser og prinsesser. Her var det ikke de voksne som var viktige, men barna. En varmere velkomst har jeg nok aldri opplevd noe sted jeg har vært. Barn som flokket seg rundt meg, som ville løftes og klemmes. De elsket å bli tatt bilder av og å se hvordan bildene ble. Det ble en opplevelse jeg vil huske resten av livet.

Etterpå ble vi invitert med for å se hvor Rebecca bor. Det var en hjerteskjærende opplevelse. Hun bor i et lite skur sammen med sine tre søsken, foreldrene og bestefaren som er blind. Bestefaren bor på en sofa på utsiden av huset, med en provisorisk presenning over. Han må sove ute siden han stadig tisser på seg. Faren er alkoholiker.

Det er tre små rom, to av dem har jordgulv. Det siste rommet har teamet fra dagsenteret pusset opp, så det ser bedre ut. Kjøkkenet er helt forferdelig.

Huset til Ionela.
Her er hjemmet til Rebecca. Bestefaren bor under presenningen til høyre.
Kjøkkenet var i forferdelig stand.
Kjøkkenet var i forferdelig stand. Foreldrene sover her.

Nicu, lederen av dagsenteret, fortalte at han oppdaget denne familien for tre år siden. Da sov disse fire barna bokstavelig talt sammen med grisene. De var svarte av skitt og møkk. I dag er Rebecca og søsknene hennes på dagsenteret og får hjelp. De største barna går på skolen.

Det gjorde et sterkt inntrykk å se kontrasten mellom idyllen på dagsenteret og virkeligheten hjemme hos Rebecca. Det var vondt å forlate barna der.

I skrivende stund har vi en kronerulling for å samle inn penger til oppussing. Det skal ordnes nytt tak, gulv, kjøkkenet skal fikses, det skal kjøpes inn nødvendig kjøkkenutstyr og det skal ordnes et toalett. Det skal også kjøpes inn ved og mat. En stor takk til alle som har bidratt, vi gleder oss til å se det ferdig.

Jeg er evig takknemlig for å få møte lille Rebecca. Hun har lært meg mye om perspektiver.

Lille Ionela og meg.
Lille Rebecca og meg.